Undervisningen ble flyttet ut fra skolen og vi dro på ekskursjon til Norsk folkemuseum. Guiden vår var utrolig engasjert i jobben sin, og omvisningen ble svært spennende og lærerik.
Vi starter med å besøke et hus med små dører og uten vinduer. Vi måtte bøye oss for å komme inn i huset. Grunnen til de lave døråpninger var en slags sikkerhet for innbruddstyver. Inne i huset var det to senger. Sengene var mye kortere enn hva vi er vant til i dag og forklaringen er at i gamle dager var menneskene kortere av vekst og dessuten sov de sittende. Man trodde også at dersom man la seg ned kunne det komme onde ånder inn i kroppen gjennom en åpen, sovende munn. Det var gjerne flere som sov i samme seng.
Det var som sagt ikke vinduer på huset, men det var en åpning i taket som slapp ut røyken fra bålet og inn lys. Når det regnet, brukte de et de blæren fra en død sau til å dekke over hullet. Blæren var gjennomsiktig så det kom fortsatt inn lys.
I det neste huset vi besøkte kunne vi merke at de som hadde bodd der, hadde litt mer penger. Huset var større, det hadde vinduer og pipe. Vinduene på den tiden kostet utrolig mye penger, så det var ikke alle som hadde det.
I huset var det et strykejern som ble brukt som frieri. En mann hadde laget strykejernet for å imponere en dame for å fri til henne. Dersom damen ikke ville ha strykejernet og mannen, måtte han henge strykejernet på veggen. Slik måtte han holde på å lage nye strykejern helt til en dama sa ja og ville ha både ham og strykejernet! I dette huset var det på langt nær så lave døråpninger som det var i det første huset vi var i.
