Bygningen er monumental, det gikk likevel helt greit å orientere seg inne. En museumspedagog viste oss rundt i selve Munch-utstillingen. I tillegg til den generelle omvisningen fikk deltakerne ønske seg bilder fra utstillingen som hun skulle fortelle om.

MUNCH har tre versjoner av Skrik: et maleri, en tegning og et trykk. En av disse versjonene er alltid utstilt. De to andre oppbevares i mørke. Den utstilte versjonen viser seg kun fram innimellom, men det var verd å vente på «åpenbaringen».

Vi var også inne i et rom hvor det befinner seg gjenstander fra Munchs hjem og atelier. Det var interessant å leke seg litt i den audiovisuelle utstillingen.

Men er man i Munchmuseet, må man til topps! Utsikten er formidabel, så der ble vi sittende.