Læringshelt 2014 Beate Ingvaldsen

Beate

En vond barndom og en turbulent ungdomstid
Beate (33) vokste opp nord i landet med to eldre søsken. Faren arbeidet i Forsvaret ulike steder. Før Beate var 12 år hadde hun flyttet 10 ganger. Foreldrene skilte lag da hun var 7 år. Hjemmeforholdene var svært turbulente. Beate klarte ikke å henge med på skolen. (Hun tror i dag at hun hadde lese- og skrivevansker, men dette ble aldri sjekket.) Hun var svært utagerende og ble derfor tatt ut av vanlig opplæring to dager i uka fra 8. trinn og fikk i stedet praksis i en lokal hestestall. Hun tok et friår istedenfor å gå på skole. Hun ble gravid da hun var 17 år. Barnevernet fulgte tett opp uten at det hjalp. Piken døde rett etter fødselen. Beate fortsatte å være med i et svært tungt miljø. Så ble hun gravid igjen, 20 år gammel, fødte en sønn, og gjorde et tappert forsøk på å få et normalt liv. Hun fortsatte likevel som rusmisbruker samtidig som hun var mor. Beate flyttet etter hvert sørover, og hun måtte av ulike årsaker gå med voldsalarm. Sønnen ble tvangsflyttet av barnevernet til fosterfamilie som 5-åring.

Opplæring og utdanning
Beate ble skrevet ut av grunnskolen der hun hadde mye fravær og følgelig lite læringsutbytte. Hun klarte likevel å begynne på Vg1 Hotell- og næringsmiddelfag med tanke på å bli kokk. Lærerne var fantastiske, sier hun, de hadde tro på meg og sa "Dette skal du få til!", men skoleåret ble tross dette ikke fullført. Innleggelse på rusinstitusjon fikk hun også erfaring med. Senere ble hun varetektsfengslet i ca. 3 mndr. for et større amfetamin beslag, men opplevde å bli frifunnet! Da hun satt i fengsel ble hun motivert til å tenke på opplæring og utdanning, og å ta skolefag. Hun startet med norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag og tok privatisteksamen i disse. Hun bestod i alle, bortsett fra engelsk. I tillegg kom hun i kontakt med hestemiljøet i Oslo. Hun har etter hvert fått mange års erfaring med arbeid i stall. I dag er hun lærling ved Alna Ridesenter, "Et sted å være, et sted å lære". Hun har nå også egen hest i stallen.

Realkompetansevurdering
Rådgiver ved Grønland voksenopplæring tok i 2013 kontakt med rådgiver ved Oslo VO Sinsen for å finne ut om Beate kunne bli realkompetansevurdert i Vg1 Naturbruk og Vg2 Heste- og hovslagerfaget. Oslo VO Sinsen hadde aldri før hatt realkompetanse vurdering i dette faget og måtte finne en ny fagperson. Høsten 2013 ble Beate realkompetansevurdert og fikk alle programfagene godkjent! Hun viste også gode grunnleggende ferdigheter, blant annet i regning. Fôring, arealer og lignende hadde hun et godt grep om.

I vår hadde Oslo VO Sinsen besøk av europeiske skoleledere. Da stilte Beate opp og orienterte dem om realkompetansevurderingen - på engelsk! Det viste seg at Beate faktisk hadde lært seg engelsk gjennom skole og ellers i livet. Denne våren ble hun derfor  realkompetansevurdert i engelsk og fikk godkjent også dette faget. Hun som ikke trodde hun kunne engelsk! Nå er det bare matematikk som gjenstår av fellesfagene, og hun har kontakt med PPT for å finne en løsning på sine matematikkutfordringer. Fagprøven planlegger hun å ta i januar 2016 når læretiden på Alna ridesenter er over. Beate smiler og sier at hun med bestått fagprøve vil få sitt livs drømmejobb; arbeid med hester og folk som like hester.

Inspirere og motivere andre til å gjøre det samme?
Dette skal jeg få til!

Beate har stilt opp på ulike møter ved Oslo VO Sinsen og fortalt om hvordan hun har hatt nytte og glede av opplæring og ikke minst å ha blitt realkompetansevurdert på bakgrunn av sine livs-, fritids- og arbeidserfaringer. Hun har grunn til å være stolt og deler gjerne sin historie. Sønnen til Beate er nå i en svært god fosterfamilie, og Beate har tett kontakt med ham og familien. Hun har funnet seg en stabil og solid kjæreste, har også hund og seilbåt. Så tar hun én dag av gangen. Begge hennes søsken har det bra og klarer seg godt i arbeidslivet. Beate motiverer nå sin søster til å ta voksenopplæring fordi alt er mulig!

Beate forteller at hun er svært takknemlig for alle de flotte folkene hun har møtt på sin vanskelige livsvei og skulle gjerne ønske å treffe mange av dem igjen. De sto på og hadde tro på meg, sier Beate, selv om hun stadig sviktet dem. Nå har hun lært å tenke som de gjorde om henne: «Dette skal jeg få til!»