Når blodsukkeret ditt blir for lavt, slutter hjernen å fungere som den skal. Samtidig kan ikke blodsukkeret være høyt over lang tid, for det kan blant annet skade blodårene og gjøre blodet surt. Derfor er blodsukkeret strengt regulert i kroppen av hormonene glukagon og insulin.
For deltakere på helse- og oppvekstfag er det særlig viktig å forstå hvordan denne reguleringsmekanismen fungerer, for mange av deltakerne skal håndtere diabetespasienter i yrkeslivet. Bare i Norge lider mellom 200 000 og 300 000 mennesker av diabetes, og mange av dem trenger hjelp til å overvåke og regulere blodsukkeret sitt. Det gjøres ved å stikke et hull i fingeren og dryppe en dråpe blod på et elektronisk analyseapparat. Blodsukkeret ligger vanligvis på mellom 4 og 10 mmol/L.
Når vi trener, bruker vi sukkerlageret i kroppen som energikilde, og blodsukkeret går ned. Da produserer bukspyttkjertelen glukagon som får leveren til å slippe mer sukker ut i blodet. Når vi spiser, tar kroppen opp sukker fra maten, og blodsukkeret øker. Da produserer bukspyttkjertelen insulin som får leveren til å ta opp mer sukker fra blodet.
For å se dette i praksis, målte alle deltakerne sitt eget blodsukker, før de ble satt til å løpe i skolens trapper. Deretter målte de på nytt. For 19 av 20 deltakere gikk blodsukkeret ned i løpet av treninga. Etterpå fikk halvparten av deltakerne drikke brus med sukker, mens den andre halvparten drakk brus uten sukker. For de som tilførte sukker, gikk blodsukkeret opp. For de som ikke tilførte sukker var det ikke noe tydelig signal. En nyttig øvelse som også ga deltakerne trening i å stikke hverandre i fingrene.